Ikke alt her handler om spillutvikling. Migrasjonsatlas er et frittstående sideprosjekt jeg har bygget med Perplexity: et interaktivt kart og diagram over norsk oversjøisk utvandring mellom 1867 og 1930 — reiseruter over Atlanteren, tre tydelige utvandringsbølger, og bråstoppet etter kvoteloven i 1923/1924.
Hvorfor det er med her
Prosjektet er tatt med som et eksempel på hvordan jeg bruker AI-verktøy til å bygge noe fra oppgitte kilder, ikke fra påstander. Det interessante er ikke bare visualiseringen, men om den holder når man sjekker den.
Kildeintegritet
Appen har en egen «Kilder, metode og begrensninger»-seksjon som skiller tydelig mellom offisiell statistikk og modellerte data:
- Offisielt: SSBs årstall for utvandring til «oversjøiske land», etter
alder, kjønn, fylke/by og havnemarginaler.
- Modellert: kartets reiseruter over Atlanteren er utledet, ikke
hentet direkte fra én kilde.
- Kjente begrensninger: definisjonsbrudd før/etter 1951, og
havnetabellene 1876–1905 og 1906–1915 dekker ikke det samme.
Kildelenkene peker til virkelige, sjekkbare dokumenter:
- SSB, Historisk statistikk 1994, tabell 3.13
- SSB/NOS VII 25, Utvandringsstatistikk (1921)
- Digitalarkivet — dokumentasjon av Kristiania-protokollene
- Data.norge — datasettet Emigrantprotokollene 1866–1930
- IPUMS NAPP — koblet folketellingsdata
Det er den typen sporbarhet jeg vil at alt jeg publiserer skal ha, uansett om det er et spill eller et datavisualiseringsprosjekt.
Se prosjektet: migrasjonsatlas.pplx.app